Kjøpsloven av 1988
Kjøpsloven finner dere HER.
I teksten refererer FTU med tall bak til behandling i forbrukertvistutvalget.
Kjøpsloven dekker:
-Alle løsørekjøp som ikke er «forbrukerkjøp», jf lovens §1.
-Kjøp mellom forbrukere.
-Kjøp mellom profesjonelle.
Hovedregel: Kjøpsloven er fullt ut fravikelig –full avtalefrihet.
Unntaket er lemping av urimelig avtale, avtalelovens §§33 og 36, bristende forutsetninger.
Eksempler på hva som kan avtales:
Kompensasjon (prisavslag/erstatning) kan avtales generelt eller konkret, f.eks. at bittfeil kompenseres med kr __.
Man kan fraskrive seg ansvar for mangler konkret eller generelt, herunder også at ingenting vil være mangler.
Unntak: Forhold som oppdretter kjente eller måtte kjenne til.
Reklamasjonstid og reklamasjonsfrist kan avtales helt vekk eller bestemme konkret frist.
Spesielle forutsetninger fra kjøpers side bør også komme til uttrykk i avtalen, f.eks. at valpen/hunden er kjøpt med tanke på avl eller utstilling.
Forbrukerkjøpsloven av 2002
Gjelder forbrukerkjøp, jf lovens §1.
-Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.
-Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Hva er så næringsvirksomhet?
Det er ikke lenger slik at alt oppdrett av hund alltid vil anses som hobbyvirksomhet, jf Klagenemnda for merverdiavgifts vedtak fra 2014: KMVA 8207
Vilkår: aktivitet med økonomisk karakter.
Rt-1985-319: «[d]et sentrale i virksomhetsbegrepet […] er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke det år ligningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt.»
Rimelig å anta at skattemyndighetene på sikt vil kunne få tall fra DogWeb, slik de får det fra banker m.v. Har man 2-3 kull med valper pr år, med 6-8 valper pr kull, pris pr valp kr 15.000,-så gir dette en bruttoinntekt på minimum kr 180.000,- (2 kull à 6 valper). Med 3 kull à 8 valper blir bruttoinntekten kr 360.000,-. Da blir det vanskelig å hevde at dette ikke er næringsvirksomhet i forbrukerkjøpslovens forstand (og skattelovens også, selvfølgelig).
Det har ingen betydning om oppdretter har eller ikke har registrert kennelnavn, men Forbrukertvistutvalget har vektlagt dette.
Markedsføring på hjemmeside m.v. kan også trekke i retning av næringsdrivende iflg. Forbrukertvistutvalget.
Loven kan ikke fravikes til ugunst for forbrukerkjøper, jf. lovens §3, første ledd.
Vesentlig mindre rom for avtaleregulering, må forholde seg til lovens regulering.
Hva er en mangel?
Er enhver sykdom, skade eller avvik fra rasestandarden en mangel, som kan gi grunnlag for prisavslag, erstatning eller heving?
Typiske feil som ofte anføres som mangler:
-Bittfeil: FTU 15-782
-Testikkelmangel: FTU 15-1923 og FTU 16-429
-HD/AD: FTU 15-1826 og FTU 16-257
Dette bør reguleres i kontrakten for å unngå tvister i ettertid.
Men, er slike forhold en mangel ved selgers/oppdretters ytelse? Hva med andre eksteriøre «mangler»? Vil dette kunne utgjøre en rettslig mangel?
-For liten
-For stor: FTU 15-1546
-For lyse øyne
-For kort hale
-For tynn pels
Problem: Valp etter champion foreldre = forventning om champion?
Vi skiller ikke mellom «familiehunder» og «show/avlshunder» når det kommer til valpepris. Det er også vanlig med samme valpepris uavhengig av foreldrenes meritter.
Hvorvidt det foreligger en mangel vil kunne avhenge av en rekke faktorer, herunder hva kontrakten bestemmer, hvilken lov som gjelder og hvilke opplysninger som er formidlet til kjøper forut for/i forbindelse med avtaleinngåelsen.
Det vil også kunne ha betydning om det dreier seg om feil/skader som er typiske for rasen, hvilke helseundersøkelser/helseresultater som foreligger for foreldrene, og hva som er normalt påregnelig.
Merk at en mangel må foreligge ved risikoens overgang, dvs ved kjøpers overtagelse av hunden/valpen.
Forbrukerkjøpslovens §18:
Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere.
Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.
Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.
Kjøpslovens §21:
(1) Ved bedømmelse av om tingen har mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på kjøperen legges til grunn, selv om mangelen først viser seg seinere.
(2) Selgeren svarer også for mangel som oppstår seinere dersom den skyldes kontraktbrudd fra hans side. Det samme gjelder dersom selgeren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg ansvar for at tingen vil ha angitte egenskaper eller være egnet til vanlig bruk eller en særlig bruksmåte i et tidsrom etter leveringen.
Problem: sykdom som kan være forårsaket av arv og/eller miljø.
Litt om «oppdretter»-begrepet:
Mange av oss har hørt folk si «jeg er ikke oppdretter, for jeg skal bare ha dette kullet på tispen min fordi hun er så fin».
Hvis du velger å sette valper på din hund, da er du oppdretter, med alle de forpliktelser det fører med seg både juridisk og moralsk.
Men, et lite/begrenset oppdrett vil reguleres av kjøpsloven, med de muligheter dette gir i forhold til avtalens innhold.
Kommer det et mangelskrav fra kjøper, så kan det ikke avvises med at man ikke anser seg som oppdretter, men må forankres i avtalen og lovens bestemmelser, samt tolkningen av disse.
Sanksjoner dersom det foreligger mangel
Forbrukerkjøpsloven: §26.
Forbrukerens krav ved mangler
Dersom det foreligger en mangel og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren
a) holde kjøpesummen tilbake etter §28
b) velge mellom retting og omlevering i samsvar med §§29 og 30
c) kreve prisavslag etter §31
d) kreve heving etter §32
e) kreve erstatning etter §33.
Kjøpsloven: §30.
Innledende bestemmelse.
(1) Dersom det foreligger mangel og denne ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan han etter §§31 til 40 kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning samt holde kjøpesummen tilbake etter §42. Hans rett til erstatning faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
(2) For andre feil ved selgerens oppfyllelse gjelder reglene om mangler så langt de passer.
Aktuelle sanksjoner:
-Prisavslag (utbedringskostnad eller forholdsmessig prisavslag basert på mangel).
-Erstatning (forutsatt ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, og tapet må være en påregnelig følge av selgers kontraktsbrudd).
-Heving (forutsatt vesentlig kontraktsbrudd).
-Evt omlevering.
Litt om kjøpekontrakter
Hvilke alternativer finnes for kjøpekontrakter?
NKKs standardkontrakt:
-Har noen gode vilkår, men mangler en skikkelig «som er»-klausul.
-Har for mye «reklame» for Agriai pkt. «Forsikring», burde være mer nøytral selv om Agriaer samarbeidspartner. Det er mange som har sin forsikring i andre selskaper, også oppdrettere.
-Burde være i forskjellige eksemplarer avhengig av om det er forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven som regulerer overdragelsen.
Forbrukerrådets kontrakt for kjøp/salg av hund:
-Lite egnet for salg av hunder, passer bedre for vanlig?
-Bør i så fall væreutarbeidet av noen som både kjenner rettsområdet og har kunnskap om hund/avl av hund –ikke nødvendigvis så enkelt hvis man ikke driver oppdrett i større skala.
-Kan regulere både det juridiske og gi veiledning til kjøper.
Hva bør kontrakten inneholde?
-Dette avhenger av hvilken lov som gjelder for overdragelsen, et minimum er de bestemmelser og vilkår som fremkommer av NKKs standardkontrakt. Men, bør uansett ta inn «som-er»-klausul (selges som den er).
-Eventuelle krav som stilles av oppdretter bør tas inn i kontrakten, selv om de kan være vanskelige å håndheve i ettertid, for eksempel bestemmelser om HD og AD-røntgen av valpen ved angitt alder. Har en oppdragende effekt.
-Angivelse av prisavslagets størrelse ved konkrete feil, f.eks. bitt- eller testikkelfeil, kan med fordel angis også i kontrakter etter forbrukerkjøpsloven. Jo mer som er regulert i avtalen, jo mindre rom for tvister.
-Tips: Send kontrakten til kjøper før valp/hund skal hentes, slik at kjøper kan lese den i ro og mak før henting. Da blir det lettere for kjøper å sette seg inn i hva avtalen går ut på, og eventuelle spørsmål kan avklares før henting
Litt om fôrvertavtaler
-I utgangspunktet ikke et ordinært salg, da oppdretter normalt beholder eiendomsretten, mens hunden rent faktisk overlates til fôrvert.
Fôrvertavtalen
-Bør være så konkret som mulig.
-NKKsstandardkontrakt gir et godt utgangspunkt, gir også klare anbefalinger på maks bruk fra oppdretters side.
Problemstillinger
-Løsøre: den som har besittelse fremstår utad som eier, og godtroende kjøper kan erverve eiendomsrett. Ikke mulig å sjekke «hjemmel», dvs eierforhold i DogWeb.
-Samarbeidet fungerer ikke.
-Oppdretters tilgang til hunden vs fôrvertens ønsker for hunden.
-Utstilling.
-Avl.
-Bosted: hva skjer hvis fôrverten flytter til en annen kant av landet, eller til utlandet?
-Kostnader: viktig at avtalen presiserer hvordan kostnader skal fordeles mellom oppdretter/eier og fôrvert.
Tvisteløsning
1.Forbrukertvistutvalget
-Pro: rimelig.
-Contra: kunnskap, kun skriftlig saksbehandling.
-Eksempler fra FTUspraksis.
2.Konfliktrådet
-Lite brukt til denne type konflikter?
3.Rettsapparatet
-Forliksråd: rimelig behandling, men ingen juridisk kunnskap. Ikke sikkert at den som har «rett» får «rett», men kan være egnet til å løse slike tvister ved forlik. Har domskompetanse for beløp inntil kr 125.000,-.
-Domstolsbehandling: kostbart og med en betydelig prosessrisiko. Den som taper saken må normalt dekke motpartens omkostninger. Lite rettspraksis å finne, tyder på at det ikke er noe særlig omfang av denne type saker for domstolene.