Nødvendigheten av øyeundersøkelser for lapphunder

Inka Penttinen, Lapinkoira 3/20, medlemsblad for den finske lapphundklubben Lappalaiskoirat ry.

Oversatt av Ragnhild Birkeland med tillatelse fra Lappalaiskoirat ry.

Det er av største viktighet å avdekke og hindre arvelige øyesykdommer hos lapphunder for slik å bedre helse og velvære for hundene. Arvelige katarakter gir økende bekymring for rasene. Det ble for eksempel diagnostisert omtrent 120 tilfeller av ulike typer katarakt hos lapsk vallhund de siste ti åra, ifølge Den finske kennelklubbens avlsdatabase. De undersøkte hundene utgjør omtrent 32 % av årlige registreringer. Følgelig kan det faktiske tallet på katarakt-tilfeller være høyere, og dette understreker nødvendigheten av øyeundersøkelser.

Katarakt, eller uklarheter i linsen, klassifiseres etter hvor i øyet den lokaliseres, og i hvilken alder den har startet. Det er den vanligste årsaken til blindhet hos hunder. Katarakt er årsak til varierende grad av «tåke» på linsen, og fører til dårligere syn og blindhet fordi linsens ledningsevne for lys er svekket. Store katarakter kan noen ganger sees med det blotte øye som tåkete flekker eller blågrå forandrandringer i øyet. Mindre endringer kan imidlertid bare oppdages ved øyelysing av veterinær.

Katarakt kan arves på flere vis: Dominant (en kopi av risikovarianten er nok til å forårsake sykdommen), recessivt (to kopier av risikovarianten kreves for å gi sykdom), eller polygenetisk (risikovarianter i mer enn et gen bidrar til sykdom). Omtrent 20 recessive mutasjoner som er årsak til katarakt er identifisert hos mennesker. Til tross for hyppigheten av katarakt hos hunder har det vært sakte framgang i å finne de underliggende mutasjonene. Bare et gen som kan forbindes med katarakt hos hund, har blitt identifisert: HSF4. Dette genet er kjent for å være årsak til katarakt hos Australian shepherd, Boston terrier, fransk bulldog og Staffordshire bull terrier.

De fleste arvelige katarakter hos hund er antatt å være recessivt nedarvet, noe som betyr at risikomutasjonen må arves fra begge foreldrene. Derfor kan to friske bærere få valper med hereditær (arvet) katarakt. En gentest ville gjøre det mulig å identifisere bærere og affiserte hunder i ung alder og øke sunnheten i hele rasen.

Øyeundersøkelsene som foretas i ung alder, kan ikke avsløre arvelige katarakter ettersom sykdommen kan debutere i svært ulik alder. Bare hunder som har vært undersøkt i høy alder kan brukes til kontroll i genetiske studier. Vi oppfordrer til øyelysing med få års mellomrom slik at vi sammen kan fremme lapphundenes helse og gjøre det mulig å utvikle genetiske tester til støtte for avlen.

For å komme videre med forskningen på hereditær katarakt trenger vi prøver fra hunder som har vært diagnostisert med, eller mistenkt for å ha, katarakt, og likeså fra deres nære slektninger. Det er svært viktig å legge ved en kopi av øyelysingen. Det er også avgjørende for forskningen å ha oppdatert helseinformasjon om hundene.

Mer detaljert informasjon om deltakelse kan finnes på gruppas hjemmeside: https://www.koirangeenit.fi/english/participate/

Inka Pettinen, MSc

PhD student

Inka.pettinen@helsinki.fi

Maria Kaukonen, DVM

Postdoctoral researcher

Maria.kaukonen@helsinki.fi

Professor Hannes Lohi’s Research Group 

University of Helsinki and Folkhälsan Research Institute

Dersom det blir påvist katarakt hos din hund, kan det være av interesse for Universitetet i Helsinki å motta informasjon om dette i tråd med veiledningen i lenken i ovenstående artikkel.

Ragnhild Birkeland